Tuesday

In the Greek world, Tuesday (the day of the week of theFall og Constantinople) is considered an unlucky day. - Wikipedia
(er klar over at det er onsdag i dag, innlegg fra i går)

En annen blogger stilte i går spørsmålene:  Hva hadde du gjort om du fikk 1. million kr? og Hva hadde du gjort om du måtte gi dem vekk?

1. Enkelt valg. Jeg hadde investert i livet mitt.

2. Hvor mange hadde faktisk gitt dem til veldedighet?

 

Intens logoarbeiding

Random bakgrunnsfyr på toget

Kafè

Kafèblomst






They see me rollin`

Okei, jeg er 17 år og 7 mnd, og jeg har øvelseskjørt helt siden den vinteren jeg ble 16 - som er 1 år og kanskje 6 1/2 mnd siden. Og jeg har aldri krasjet før, vel bortsett fra den ene gangen jeg skulle parkere bilen utenfor huset og glemte å bremse, og jeg har heller ikke krasjet i dag. MEN, det var close. Eller krasje og krasje, krasjet blir vel ikke helt optimalt med en fart på 2,3 km/t. Herregud, jeg kan ikke bakkestarte. Godt at jeg skal ha kjøretime på onsdag.

 

Jeg ristet sånn på hodet i ren frustrasjon at det så ut som jeg fikk en på tryne ...

 

Godnatt!



The original onepiece

Slitsom, men effektiv dag på skolen. Kjenner 3. året på media blir hardt i forhold til de to første. Vi hadde en pangstart på skoleåret, og titimers-norsk i uken er myyye. Får bare prøve å holde motivasjonen oppe så godt det går. Dagen i dag sluttet med gym, og herregud, det er flaut hvor dårlig form jeg er i. Fra nå av skal jeg sove med joggesko og løpetights og hver morgen kl 06.00 skal jeg løpe en halvtime før jeg drar til skolen. Nei, egentlig har jeg nok med å rekke å spise frokost om morgenen.

Fant frem noen outfit-bilder fra i fjor forresten. Kan nesten ikke vente med å ta det i bruk til vinteren. Mulig at jeg lar støvlene og kosten ligge hjemme i år.

 

 




AMALIE, JEG BLOGGER!!!

Etter mye mas fra Amalie bestemte jeg meg til slutt for å skrive ett lite innlegg. Jeg fant ut hva jeg skulle skrive om, logget meg inn og... kamera mitt var borte vekk! Det er mindre jeg hater mer enn innlegg uten bilder, så da fikk det heller vente. Nå har kamera kommet til rette igjen, og jeg fikk endelig tatt bilder av den nye skolepermen jeg tenkte å vise dere;





Beklager for dårlige bilder, men dere ser hvertfall hvordan den ser ut. Rekner med jeg ikke er den eneste som er litt umotivert til ett nytt skoleår, men i år skal jeg være flink og holde orden på alle tingene mine, og da er det vel lite som motiverer mer enn en perm fylt av venner og minner!

Nå er pc'en snart tom for strøm, og jeg orker faktisk ikke å hente laderen en gang.. Slapp søndag!

Håper dere har hatt en finfin helg!

STINE 

Sunday, bloody sunday

Telepatisk trening, ønske-trening, tenke-trening, liksom-trening. Hadde det funket, hadde jeg vært super-fit! Når det gjelder realistisk og fysisk trening. Altså trening på ordentlig, så er i morgen alltid en fin dag å begynne. Det er også alltid sånn at det dukker opp unslydninger underveis. For, jeg bor nemlig i Bergen, og da regner det en smule ... Jada greit; det finner ikke dårlige klær bare dårilg væær. Neida, omvendt mener jeg.

Designet er fortsatt veldig midlertidig, men har ikke fått gjort noe med det enda. Og Stines nærvær er fortsatt etterlyst(egentlig så lyger bare bloggnavnet, måtte bare skrive inn et ekstra navn for å komme eksponere meg  selv dobbelt så masse), trolig grunnet stor sjokoladekjeks-etterspørsel.

Og forresten: Om noen melder seg frivillig til å komme på døren min og dra meg med ut på en løpetur så hadde det vært fint.

Foto: Amalie

 

 




Free happyness

Til tross for stygt vær i Bergen i går, tok jeg turen for å møte min kusine. Og siden jeg har samlet opp 60 cola-smileyer i løpet av sommeren, og jeg ikke ofte kjøper cola, så slo jeg faktisk på stortrommen og brukte opp de gjenværende smileyene og fylte opp en Narvesen-pose. Lucky at den ikke røk og alle colaene rulte utover! Nå må jeg bare drikke opp de jeg har slik at jeg kan sanke inn more bottles. 

 

Så "Få meg på, for faen!" på kino. "Bare-Bea"-vibber, grei underholdning. Jeg liker norske filmer, de er koselige.

 



 




 

Glasvegas

Ha en fin fredag!

 




Djevelens orkester

Klar for Kaizers Orchestra på Bergenhus festning.










Plans

De få dagene etter skolestart har liksom gått i ett, og vi blir kastet inn i det nye skoleåret med en pangstart. Vi er dobbelt så mange i klassen som vi var i fjor, noe som er relativt uvant etter jeg begynte på videregående, med et maksantall på 16 stk i klassen på medialinjen.

Den siste tiden har gått med til stort sett planlegging av alt, for min del. Planlegging av hvordan jeg skal organisere skolearbeid, planlegging av kantine, planlegging av kafè, planlegging av russetiden ikke minst. Har kommet så godt i gang med den løse planleggingen jeg at jeg tenker ett år frem i tid og frem mot sommerferien. Tror kanskje jeg skal roe ned tempoet litt ned nå og heller ta en ting av gangen.


Random bilde fra forrige skoleår

Må forresten få påbegynt strikkingen igjen, ligger relativt dårlig an til vinteren ettersom jeg har mistet vottene mine fra Tallin, og har brukt et år på å strikke ferdig en halv vott.




 





Ikkje ta det så tungt, eg e glad i deg!

Da jeg og Amalie opprettet denne bloggen var planen å skrive en blogg om skøyerstreker, tull og masse glad-humør (og selvfølgelig skulle vi innta topplisten med storm). Egentlig skulle jeg skrevet om sommeren min, Ekstremsportveko på Voss, sene kvelder med grilling, venner og andre kjekke opplevelser. Dessverre er det en hendelse som overskygger alt dette.

Jeg har lenge hatt lyst å skrive om det. Skrive som terapi, skrive fordi det er så mye jeg vil si. Likevel finner jeg ikke de riktige ordene og når jeg først finner noen, strekker de ikke til.

Etter tre år i samme klasse og som nære venner på ungdomsskolen var overgangen stor når vi plutselig ikke skulle gå i samme klasse lenger. Jeg husker hvor glad jeg ble hver gang jeg så deg etter dette, enten tilfeldig på bussen, i byen eller planlagt. Da skjønte jeg plutselig hvor mye jeg hadde savnet deg. Latteren og smilet kunne lyse opp dagen, om ikke uken, til hvem som helst, og du hadde alltid noe positivt og komme med. Lett og snakke med var du også.


Verdens beste klasse!

Jeg husker en av de siste samtalene våre. Vi snakket om livet etter døden og hvordan sjelen lever videre. Vi lo og skjønte ikke helt hvordan noen kunne tro på noe sånt. Nå håper jeg, mer enn noen gang, at vi tok feil. Kanskje det er dette lille håpet som får meg til å skrive til deg og ikke om deg.

Jeg savnet deg tidligere, men det var alltid i visshet om at jeg snart skulle få se deg igjen. Jeg kom til å møte deg på bussen en dag, vi skulle planlegge at vi skulle finne på noe, mens vi lo av at vi aldri kom til å gjøre det. Nå savner jeg deg så mye at det gjør vondt, og sannheten blir slått i trynet på meg og alle andre som savner deg hele tiden. "Spør om Tarald også blir med da! Nei..."  Det gjør like vondt hver eneste gang.


Koselig bilde fra en koselig dag!

Jeg er så lei meg for alt vi skulle gjøre, men aldri fikk gjort. Vi skulle seile ned Bruviksdalen på akebrett, vi skulle gjenoppta kokkekunstene våre fra heimkunnskapen og lage verdens beste lasagne, du skulle lære meg og like grøt, vi skulle reise rundt på fotballkamper, både i Norge og utlandet, vi skulle se ferdig The Hills Have Eyes-filmene... Jeg kunne fortsatt i en evighet. Jeg skulle også vise deg at musikksmaken min hadde forbedret seg en hel del etter ungdomsskolen! Du hadde blitt stolt, men kanskje ikke heeelt fornøyd enda!

Selv om jeg er lei meg for alt vi ikke fikk gjort, er jeg utrolig glad for den tiden jeg fikk kjenne deg. Du er nok det mennesket som har gjort mest inntrykk på meg i løpet av de fem årene vi har vært venner. Du har fått meg til å engasjere meg, til å stå for det jeg mener selv om alle andre er uenige og ikke minst har du fått meg til å le så utrolig mye! Jeg har så mange gode minner med deg at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Jeg kan i alle fall si at et minne er godt foreviget som et arr på kneet mitt etter at vi løp etter en ball gjennom gangene på skolen og du plutselig ropte "skulderpreeeeess" og smelte meg inn i veggen. Rett etterpå klarte du å selge verdens styggeste pepperkakehus (eller pepperkakehaug) som blant annet jeg og Ragnhild sto for lagingen av for hele 400 kroner! Det sier litt om engasjementet ditt og hvordan du påvirket folk!


Hvem andre kan selge DETTE for 400 kroner?

Når jeg sitter her og skriver dukker det bare opp flere og flere minner. Jeg vet ikke helt hvilke jeg skal skrive om, men jeg lurer veldig på hvem som skal hjelpe meg å mobbe Marie og "fortauene" på Hamre fremover (høhø, mange, men det var du som var flinkest), hvem som skal sende lange, fine nyttårsmeldinger til meg og hvem jeg skal telle dager til bursdagen min med? Hvem skal få meg med på idiotiske ideer som å løpe fra sentrum til stadion bare fordi bussen er kjedelig, og gå ned igjen av samme grunn for så å miste siste toget hjem? Og hvem skal sende meg melding hver gang jeg er syk og si at jeg mangler E-stoffer og at jeg blir frisk igjen dersom jeg tar meg en brus og litt smågodt?


"Jeg er på gruppe med deg Stine! Vi trenger en smart og en som kan tegne. Du tegner!"

Jeg angrer på at vi ikke tok oss tid til å fullføre det vi skulle gjøre. Nå er det for sent. Jeg vet i alle fall at en dag skal jeg ake ned Bruviksdalen mens jeg tenker på deg, jeg skal lage lasagne til Tonje mens hun skryter av kokkekunstene våre og jeg skal til og med tvinge i meg en skål meg grøt på julaften!

Har en veldig fin film av deg forresten. Fra 18 årsdagen til Morten der jeg lot vær å komme fordi jeg var sliten.
"Hei, Stine! Vi e sint på deg.. Men ikkje ta det så tungt, eg e glad i deg!"
Vet ikke om jeg sa det, men jeg er glad i deg også! Så veldig også...


Juleavsluttningen i 10.klasse. Klar for ferie!

"Troen på livet vårt, menneskets verd"
Begravelsen din var så fin. Det var så utrolig mange mennesker der og alle hadde så mye fint å si om deg. Både politisk og personlig inspirerte du utrolig mange mennesker, og som de sa; "Tarald var allergisk mot rasisme og urettferdighet". Norge har mistet mye. Du og Tore var noen av de som virkelig kunne forandret verden.

Du hadde visst hva du skulle sagt i en situasjon som dette. Du hadde sagt noe fornuftig som kunne fått oss til å skjønne, og du hadde sagt noe trøstende som fikk oss til å smile igjen. Men nå er det du som er borte, og vi må selv tenke fornuftig og trøste hverandre.



Jeg savner deg så altfor, altfor mye! 



 

Long way to go

 

I dag har jeg dagdrømt og liksomplanlagt. Dagdrømt om kafè. Jeg og Stine har luftet ideen om å starte kafè. Som et slags studenttilbud, siden det ikke er så mange av de i Bergen etter hva jeg har hørt. Tenk om, tenk om ... det faktisk hadde blitt realisert! Kanskje det er det jeg vil drive på med, kanskje ikke resten av livet, men hvertfall en stund.







Rapport fra vidden

Dagene går unna, jobb & jobb & jobb. Og når jeg ikke jobber gjør jeg ingenting. Bortsett fra å se på film og tv-serier. Synd å sløse bort dagene når man faktisk sitter på Hardangervidden med ekstremt fine turmuligheter. Men når sant skal sier, så er det kaldt her! Så kaldt at man nesten skulle tro vinteren er på vei. I dag så jeg snø utenfor vinduet, og gradestokken viste ca 2 grader kl 10 i dag tidlig.Og det er jeg ikke godt nok forberedt til klesmessig.

Om noen fyller dagene sine med like mye meningsløst som meg, se en fin film;
Never let me go

 

Eller se en ikke fullt så billedlig fin serie;
Breaking Bad



 

 





Fog

For min del har sommerferien sust forbi. Og selve ferie-delen er forsåvidt over for min del, ettersom jeg har jobbet i to uker nå, og 5 dager enda gjenstår.Kjenner det blir godt å komme hjem til min egen seng, etter over en måned vekke.

Skulle gjerne tatt noen bilder av det fine landskapet her oppe på Hardangervidden, men desverre ligger kameraet hjemme.

Kan imidlertidig dele noen tåkebilder fra vidden, så nesten ingenting.




 

PS: Bloggen er veldig i startfasen, så designet er midlertidig.
Jeg og Stine må bare få pisket oss selv i gang med noe bedre.

 





Green line

 

foto @ amalie

 


Part 2. Spania

Etter regn og telt på Voss en uke, bedret vær - og boforholdet seg betydelig de neste to ukene i Spania.





 

Dryppesteinsgrotte:



 

Jeg har også adoptert eselet Woody, som var et sirkusesel helt til han ikke maktet mer og beina hans knakk sammen under vekten av en voksen mann. Heldigvis ble han reddet:


I tillegg har jeg tatt min første tatovering:

Har ingen bra bilder av resultatet. Kan evt legge ut senere hvis ønskelig.



<3

 

 

amalie

Part 1. Ekstremsportsveko 2011

Jeg har vært på reisefot hele sommerferien, med kun en uke tilsammen hjemme. Deler sommerferien opp i tre innlegg.

Fra 26. - 3. juli foregikk Ekstremsportsveko 2011 på Voss:

Stine og jeg reiste opp noen dager før for å sette opp teltet alene, selvsikre som vi var. Vi startet med å legge teltet ut feil vei - godt utgangspunkt. Tre timer senere måtte vi innse nederlaget og endelig kom tyskerne ,som mente vi var bedre å se på enn kino, bort for å hjelpe opp. Og vips var teltet oppe på ... 20 minutter! Mange takk for hjelpen!

FØR:


ETTER:


Jeg er forresten ikke blant disse. Det vannet var grisekaldt!

En uke med telt og masse hyggelige folk. Happy Campers!

 

amalie







Amalie og Stine
To jenter på 18 og 19 år fra Bergen!
Legg oss til som venn!

ARKIV

April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012 November 2011 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juni 2011

KATEGORIER

Blogg DIY Foto Hobby Hverdag Klær og sånt Konkurranse Musikk Musikk fra A-Å Reiser Russetid Samfunn Sammenkomster Tankespinn Trening og kosthold Underholdning Video

VI LESER

Annika Berglihn Frekke Sekker Ida Im Fancy Ine June tegninger Keiko Lynn Line Marthe Mira Jakobsen Sara Stine Superkul Tirill Tuula



bloglovin